Jeg var i begynnelsen av 20-årene og midt i en flytteprosess. Jeg hadde hjelp av en kamerat og lånte bil av min daværende kjæreste, med forbehold om at hun hadde den tilbake til hun var ferdig på jobb ettersom hun trengte bilen selv. Da vi skal spise lunsj bestemmer vi at vi drar til han for å spise en pizza, ettersom vi hadde pakket ovnen min så vi kjører på butikken, kjøper en pizza og kjører til han.
Da vi parkerte bilen stoppet en sivil politibil rett bak oss, og 2 politimenn går ut. Ettersom både jeg og vennen min hadde vært bøtelagt for bruk og besittelse av cannabis fra før av og dette ikke var i storbyen, ble vi gjenkjent og vi ble ransaket på stedet. De fant 0.4g cannabis på meg. Det viste seg senere (via lokalavisen) at det hadde vært et beslag dagen før i området, og de ventet på noen som skulle hente større menger, men dette hadde ikke vi noe med eller en gang kunnskap om. Siden jeg var sjåføren ble det tatt både blod og urinprøve, stripping og glattcelle for besittelse og mistanke for ruspåvirket kjøring.
Jeg forstod allerede da de fant cannabisen på meg hvor det hele var på vei, så jeg ba dem kun om én ting; si ifra til hun som eier bilen, at hun ikke har den kl. 16 om de skal holde på meg lengre enn det.. Flere politifolk bekreftet på vei til stasjon og under hele prosessen at det skulle de gjøre. Det de heller gjorde, var å holde meg der i 8 timer, sende hundepatrulje og 6 politi for å ransake kjæresten min sin bolig. Men de ventet lenge nok til hun var hjemme fra jobb (taxi, for hun fikk jo ikke tak i meg eller bilen sin, og de sa jo ikke ifra om noen ting som de lovet meg) – og hadde hentet datteren i barnehage. Det var ikke min adresse en gang, det var ingenting å finne der annet enn en veldig overrasket og skremt småbarns-mamma med barn.
Forholdet som vi var i ferd med å bygge opp, begynte i stedet å slå sprekker og gikk sakte men sikkert mot det uunngåelige.
Jeg ble fratatt sertifikat i ett år, en bot på 14.000 NOK, og de eiendelene som var igjen i leiligheten min fikk jeg aldri hentet, så der var det flere tapte verdier også. Blodprøvene kom tilbake med jeg tror det var 0.3‰ (promille) over det som var tillatt, ettersom det var ingen inntak siden kvelden før. Jeg ble også underveis i prosessen her tvunget til å dra fra jobb en uke eller to senere for å ha et avhør, de absolutt ikke kunne ta over telefonen pga. en underskrift fra meg de manglet eller noe sånt, så jeg er nødt til å komme sier hun damen fra politiet. Det byr jo på nye problemer, da jeg ikke ville at jobben skulle vite noe – men det tilhører en av de mange andre historiene.
Mann (30)
Men da jeg kommer til politistasjonen til avtalt tid dagen etterpå, så er plutselig ikke hun som tvang meg ned til stasjonen på jobb den dagen, og hadde gitt beskjed til vakta om å si til meg at vi fant en ny dag til uka.
Jeg krever i resepsjonen å få snakke med sjefen hennes, som resulterer i mer venting, men til slutt kom sjefen ned med saksdokumentene mine. Jeg spurte hvorfor jeg var nødt til å dra over kommunegrensa for å stille til avhør, og han kunne ikke svare for seg. Det var ingen grunn. Vi gikk igjennom papirene, og han var forsåvidt enig i at det var så vidt jeg var over straffegrensen av mengde THC i blodet, men lite som kunne gjøres.
Men ja, dette er som så vidt nevnt kun en av flere historier.
-Mann, 30 år, Oslo
Viser forbudskonsekvenser 