Utviklet PTSD etter en angstfylt opplevelse da politiet tvang seg inn i hjemmet uten ransakelsesordre og uten å finne noe


Jeg ble mistenkt for å ha masse mennesker hjemme hos meg da jeg bodde i en leilighet som hadde tilrettelegging. Mistankene gikk også på at disse såkalte menneskene som var hos meg konsumerte narkotika. Dette var ikke tilfellet. Jeg var alene hjemme. Politiet ble ringt og braste inn døren. Jeg spurte om de hadde noen form for vedtak, men jeg ble satt hardt til siden og fikk beskjed om at det ikke er noe de trenger i mitt tilfelle.

De fant ingenting fordi det var ingenting å finne, men de tvang meg til å avlegge urinprøve. Dette var en episode som varte i flere timer. Etter en liten stund avla jeg urinprøver og deretter tok de meg med i håndjern til politistasjonen. Der anholt de meg flere timer hvor de gikk gjennom mobiltelefonen min.

De sa jeg måtte avlegge en ny urinprøve. Da de ventet på svar på prøven, så ba de meg om å telle 60 sekunder og fortelle når tiden var gått ut. Deretter la de en form for papirlapp med bilder av forskjellige pupiller for å se hva jeg var ruset på.

Jeg hadde dødsangst under hele episoden og jeg hadde som følger av dødsangsten store pupiller. Ikke hadde jeg inntatt marihuana den dagen heller, men de konstaterte med at jeg hadde inntatt det på bakgrunn av at jeg hadde noen få sekunder feil da jeg talte til 60 sekunder og papirlappen de sammenlignet pupillene mine med.


Jeg har hatt lyst til å bruke ytringsfriheten min for å delta i den offentlige debatten om cannabis, men jeg er dessverre blitt så redd at jeg ikke klarer å delta. Jeg er redd for at de skal brase inn i hjemmet mitt igjen. Lenge har jeg vurdert å skrive inn til dere, men jeg har blitt stoppet av redselen. Konsekvensene av forbudspolitikken har satt dype spor i hvordan jeg fungerer sosialt og jeg opplever å ha mistet meg selv.

Nå i dag over fem år senere, så sliter jeg med PTSD som resultat av dette. Lyder av nøkler, synet av lærstøvler og refleks nederst på buksene trigger mentale «bilder» og «videoer» av hendelsen. Jeg får samme reaksjon bare jeg ser politiet og blir løs i magen. Jeg strever med å ha et sosialt liv da jeg er redd gå ut på bakgrunn av angst for å bli anholdt for noe jeg ikke har gjort. Ikke tør jeg heller å prate med en psykolog fordi stigmaet rundt cannabis er så stort.

Anonym (22), Oslo

Har du en historie å dele? Send gjerne inn her >>

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s