Natt til fredag var tung. Influensaen snek seg innpå og jeg slet med å sove. Jeg hadde jobb tidlig fredag og stresset dermed enda mer med søvnen. Jeg jobber i serviceyrket og har med mange mennesker i alle samfunnslag, og ønsker å være opplagt og ordentlig. Da jeg var kommet meg på jobb var influensaen verre. Jeg kom meg heldigvis igjennom det, for pengene trenger jeg så sårt.
Det var glatt ute, så jeg gruet meg til å kjøre hjem. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å rydde og støvsuge leiligheten slik at det ble hyggelig for min samboer å komme hjem, som jobbet seinvakt. Jeg hadde bilen vi deler, og vi hadde avtalt at jeg skulle hente han på jobb da han var ferdig. Før jeg skulle hente samboeren min måtte jeg ut på tur med hunden min. Jeg hadde egentlig bare lyst å legge meg, fordi jeg var så sliten. Likevel gikk jeg en god time slik at jeg slapp å ha dårlig samvittighet ovenfor henne.
Nå var tiden inne for å hente kjæresten. Jeg satt meg i bilen, tok hunden med. Hun blir så glad når hun får være med å hente matfar. Jeg hadde ikke kjørt mer enn ett minutt før jeg så en politibil stående på lur på en gangsti. Jeg fikk en klump i magen med en gang. Erfaringer forteller meg at dette ikke kom til å gå bra. Jeg må understreke at jeg alltid har vært ei lovlydig jente, med stor respekt for autoriteter. Jeg har alltid vært redd for å få kjeft, og har derfor alltid vært pliktoppfyllende, og hyggelig med mennesker rundt meg.
Blålysene slås på, og antakelsene mine var korrekt. Jeg stopper bilen i en busslomme, og får utallige blikk fra forbikjørende biler. Jeg ruller ned vinduet, og bort kommer en politimann, han har en alkoholtest med seg, og tar førerkortet mitt med seg. Han spør om jeg har hatt kontakt med politiet før, og om jeg har noe forhold til rusmidler. Nei svarer jeg. Politimannen drar og setter seg i bilenmed sin kollega, og blir der ei god stund. Omsider kommer han tilbake til meg, lyser meg i øynene med en lommelykt, og ber meg om å følge lykta med øynene. Deretter måler han pulsen min. Han forteller at jeg har høy puls, og setter seg i bilen igjen. Politidamen utfører akkurat samme test på meg.
På bakgrunn av at jeg hadde høy puls, og hadde kjegla med det ene øyet under testen, så mistenkte de at jeg var rusa. Jeg kan ikke understreke nok at jeg aldri ville kjørt bil dersom jeg var påvirket av noe som helst rusmiddel. Under hele møtet oppførte jeg meg høflig og samarbeidsvillig. På bakgrunn av mine avvik på «testen» ønsket de at jeg gikk ut av bilen. Der sto jeg i full offentlighet med fire politi og en hund som kommer løpende mot meg og markerte på meg. De gikk gjennom lommene mine, og de fant ingenting. På bakgrunn av disse testene måtte jeg være med dem til legevakten, la hunden min bli igjen i bilen, kald og uvitende om hvor lang tid det kom til å ta.
For meg som har studert på universitetet, hvor forskning og sikkerhet rundt svarene man får er så viktig, blir jeg ekstremt tvilende til deres strategi. De tar ikke forbehold om noe annet enn deres eget skjønn. Blant annet har jeg alltid syntes det er vanskelig å se på nesa mi. Øyet mitt hadde visst nok sklidd ut idet jeg skulle se på nesa mi, og dette var et godt nok tegn på at jeg hadde «rusa» meg.
Og, er det ikke naturlig å få litt høyere puls når man blir stoppet av politiet? Og, når en hund markerer på deg, og du ikke har noe form for narkotika på deg, burde det være godt nok? Jeg jobber som sagt i serviceyrket, har kontakt med mennesker i alle lag i <….*>, og tar på hundrevis av kronestykker og pengelapper. På dette viset kan jeg ha vært i «kontakt» med narkotika, uten at jeg engang er klar over det. For meg som har trent hund aktivt i mange år virket det som at hunden gjorde det den trodde var riktig, for å få goden.
En gang kriminell, alltid kriminell
Det som gjorde dem mistenkelig i utgangspunktet, og dermed farget deres mening fra første stund er navnet nummerskiltet er registrert på. Nemlig min samboer som i 2012, i en alder av 17 år ble tatt for å ha røyket hasj. For å bevise sin edruelighet tok han jevnlig tisseprøver hos politiet, og kunne omsider ta lappen. Etter han fikk lappen har vi ikke fått fred fra politiet som lever etter prinsippet «En gang kriminell, alltid kriminell».
Samboeren min fikk lappen i en alder av 19 år grunnet utsettelse på sertifikatet for å ha røyket cannabis. Dagen han besto oppkjøring hentet han meg da vi ønsket å feire denne hendelsen med en kjøretur rundt i <….*>. Da vi var kommet inn til byen møtte vi på en politibil, etter at de hadde fulgt tett etter oss i 5 minutter, ble vi stoppet i en «tilfeldig kontroll». Samboeren min ble bedt om førerkort, og vognkort. Da de hadde sjekket navnet hans i registeret ba de han komme ut av bilen. Et helt polo-lag med politifolk spretter ut av bilen. Se hit, se dit. Gå dit, gjør sånn, er du venn med han eller henne? De prøvde etter beste evne å gjennomsøke bilen med lommelykt. Etter gode 20 minutter med en offentlig ydmykelse fikk vi omsider kjøre videre.
En helg sommeren 2015 planla vi å dra på telttur. Vi var nødt til å hente et liggeunderlag som en venn tidligere hadde lånt av oss. Da vi nærmer oss leiligheten hans oppdager vi en bil som ligger klint inn i baken på bilen vår, og noen sekunder senere ser vi blålys. Vi stanser umiddelbart, og en politimann kommer gående bort til oss. Han hevder at samboeren min trykket på telefonen mens han kjørte. Jeg forklarte politimannen at det umulig kunne stemme, for vi hørte på musikk på telefonen hans, og den var det jeg som hadde kontroll på. Da vi hadde avklart det ba de om førerkortet hans. Etter kort stund ble samboeren min bedt om å gå ut av bilen. Til full beskuelse for et helt nabolag på en av de få varme sommerdagene vi har i <….*>.
Nok en gang måtte han ta den ene testen etter den andre. Først for sjekk av alkohol, forså andre rusmidler. Se hit, se dit. Gå dit, gjør sånn, er du venn med han eller henne? Også denne gangen ble vi stående langt over et kvarter, og han ble utspurt om sin fortid, og hvordan tilstanden var per dags dato. Etter lang tid fikk vi omsider kjøre videre.
Sommeren 2016 var vi på vår årlige kjøretur til <….*>. Vi har familie der, og kjører nedover for å få med oss hund og slik at vi også kan besøke familie i <….*>. Denne gangen kjørte jeg. På vei nordover kjører vi i en rekke med mange andre biler. Vi oppdager at det er en bil som kjører veldig aggressivt forbi flere biler, forså å slå seg til ro bak vår bil. Også denne bilen lå veldig tett i baken som vanlig. Ved <….*> ble vi (den eneste bilen) stoppet i en «tilfeldig kontroll». Jeg åpnet vinduet, og de spurte hvor vi hadde vært. Etter vi hadde hatt en liten samtale rundt det ba de om samboeren min sin legitimasjon, og ba han gå ut av bilen. NOK en gang måtte han gjennom samme prosedyre med utspørring og mange forskjellige tester. De spurte blant annet om de hadde funnet noe dersom de hadde hatt en narkotikahund tilstede. Etter lang tid fikk vi kjøre videre.
I starten av januar skulle samboeren min på jobb. Han startet tidlig. Det tar ca. 10 minutter å kjøre til jobb fra der vi bor, og han hadde lagt merke til at det lå en bil tett i baken på han i 8 minutter. Han kjørte rolig og helt feilfritt. Da han ankom arbeidsstedet sitt lyste blålysene. Han ble nok en gang utspurt og måtte gjennomgå flere forskjellige tester. Dette gikk helt feilfritt.
Etter dette målte de pulsen hans, og på bakgrunn av at pulsen hans var høy mistenkte de at han hadde kjørt i ruspåvirket tilstand. De bestemte seg da for å ta han med til politistasjon og legevakta for å utføre en utvidet test samt blod- og urinprøve. Den utvidede testen hos legen gikk blant annet ut på at han skulle telle 30 sekunder inni hodet sitt, mens de tok tiden. Denne sto han med glans.
Han ble bedt om å huske et åttesifferstall mens han utførte andre tester. Blant annet telle baklengs fra 107. Disse testene sto han også med glans. Dessverre fant de THC både i urinprøven og blodprøven.
Hver gang vi er ute og kjører og ser en politibil/ sivilbil blir vi uten unntak stoppet
Vi har heller aldri gjort noe ulovlig for at vi skiller oss ut i forhold til andre sjåfører i trafikken. Det eneste er navnet nummerskiltet er registrert i, og et feiltrinn gjort av en tenåring. Gjennomgående er det slik at når de ikke klarer å ta han for en ting, så tester de han for noe annet. De starter gjerne med en alkoholtest, for deretter å stille han en masse spørsmål. De legger ikke skjul på at de mistenker han for noe, og spør direkte om han har røyket hasj, om han har kontakt med diverse navngitte personer og utfører utvidede rustester. Samboeren min samarbeider alltid, og man kan ikke legge skjul på at det blir en slags offentlig ydmykelse av hele situasjonen. Etter å ha snakket med de i minst et kvarter lar de oss omsider kjøre hjem.
På tross av at samboeren min har blitt trakassert og plaget i mange år, er det en sak mellom han og politiet. Er det da rett at hans sak skal gå ut over meg i så stor grad som det nå har gjort? Jeg har hele livet mitt vært opptatt av å gjøre ting riktig. Har gått på skole i ett strekk fra barneskole til universitetet og alltid tenkt på framtiden. Jeg har heller aldri hatt noe med politiet å gjøre. Det at de var så sikker på at jeg var rusa da de stoppet meg er derfor helt utenkelig, og de har gjort seg antakelser basert på hvem jeg er samboer med.
Er dette en sak dere anbefaler at jeg klager på? Burde jeg la en advokat vurdere saken min? De tok førerkortet mitt fordi de fant THC i urinen min.
*noen opplysninger er fjernet for å beskytte personen bak historien
Har du en historie å dele? Send gjerne inn her >>
Viser forbudskonsekvenser 